Har «våpenhvile» lenger noen reell betydning?

KronikkVåpenhvileHar «våpenhvile» lenger noen reell betydning?Jørgen JensehaugenSeniorforsker, PrioSiri Aas RustadForskningsdirektør, PrioGaza er det tydeligste eksempelet på at våpenhvile ikke lenger er hva det en gang var, skriver kronikkforfatterne. Bildet: brannslukningsarbeid på Sør-Gaza etter et israelsk angrep nylig.

Foto: Hasseb Al Wazeer, Reuters/NTBVi ser en utrolig farlig utvikling.Publisert: 14.06.

2026 08:00Våpenhvile – slik vi er vant til å tenke på begrepet – er en slags mellomfase mellom krig og fred. Partene blir enige om å sette krigføringen på pause og deretter, forhåpentlig, igangsette fredssamtaler. Ideelt sett er det første steg i å avslutte en konflikt.

En rekke utviklinger det siste året gjør at vi må problematisere hva «våpenhvile» har begynt å bety i praksis.Gaza, der våpenhvile er krigGaza er det tydeligste eksempelet på at våpenhvile ikke lenger er hva det en gang var. Fra våpenhvilen ble inngått i oktober 2025 til 11.

juni 2026 er 980 palestinere blitt drept i Gaza. Det er selvfølgelig en betraktelig nedgang sammenlignet med perioden før våpenhvilen ble inngått. De offisielle tallene for to år med krig ligger på over 70.

000 drepte palestinere. Samtidig viser forskning publisert i flere velrenommerte tidsskrifter at det nok er snakk om 35–40 prosent underrapportering. Har disse forskerne rett, så er det altså snakk om 100.

000 drepte i løpet av to år.Nedgangen fra 35.000–50.

000 drepte i året under aktiv krigføring til 1000 drepte i året under våpenhvile er åpenbart en betydelig nedgang i vold, men det er vanskelig å hevde at det kommer i nærheten av hva vi forbinder med begrepet våpenhvile.1000 drepte pr. år er faktisk hvordan Uppsala Conflict Data (UCDP) definerer overgangen fra konflikt (25 drepte pr.

år) til krig. Når UCDP gjør opptellingen sin for i år, vil altså «våpenhvilen i Gaza» mest sannsynlig bli kodet som krig.Falske våpenhvilerHvordan forklarer vi at ingen av partene hevder at våpenhvilen er ferdig?

Dette er ikke et lett spørsmål å besvare, men to plausible forklaringer er at:Det å erklære at en våpenhvile er avsluttet, bærer med seg en stor moralsk-politisk kostnad fordi man da kan bli ansett som den parten som restarter konflikten. Det betyr at selv om en part utfører handlinger som etter alle praktiske henseende er åpenbare brudd på våpenhvilen, så er det risikabelt for den andre parten å erklære at våpenhvilen er ferdig, ettersom man da vil se ut som den aktøren som starter krigen igjen. Med alle de negative konsekvensene det vil medføre.

Selv om våpenhvilen tilsvarer krig, er det en nedgang i vold sammenlignet med den krigen den satte på pause. Spesielt den svake parten vil rammes ekstremt hardt hvis den erklærer våpenhvilen for avsluttet. For Hamas’ del er våpenhvile blitt en slags overlevelsesstrategi.

Kostnaden av en falsk våpenhvile er høy, men kostnaden av en full krig er langt høyere.Begge disse forklaringene gjør at sivilbefolkningen befinner seg i en umulig situasjon. De lever under en humanitær katastrofe med en konstant fare for å bli drept fordi de befant seg på feil sted til feil tid.

Kostnaden av en falsk våpenhvile er høy, men kostnaden av en full krig er langt høyereLandområdet palestinerne lever på, krymper daglig fordi Israel dag for dag flytter på den såkalte «gule linjen» som deler Gaza i to. Palestinere får ikke lov til å oppholde seg øst for linjen. Samtidig, hvis Hamas bestemmer seg for at alt dette er brudd på våpenhvilen og erklærer den for avsluttet, vil Israel etter all sannsynlighet igangsette en eskalering som vil medføre et drastisk hopp i lidelse.

En større trend?Tidligere har vi på Prio (Institutt for fredsforskning) samlet systematiske data om våpenhviler. Der ser vi hva som er motivasjonen bak våpenhvilen.

De fleste våpenhviler er del av en fredsprosess, hvor målet er å avslutte konflikten. Men vi ser at i løpet av de siste 15 årene har antallet våpenhviler som er knyttet til andre mål, slik som humanitær tilgang, valg og helligdager (jul og eid), økt betraktelig. Dette tyder på at våpenhviler har fått en ny rolle, eller tilleggsrolle, i konflikter.

De handler ikke bare om å avslutte konflikten.Anekdotisk ser vi også en utvanning av begrepet våpenhvile i flere konflikter. For eksempel i Libanon, hvor en våpenhvile ble inngått mellom staten Libanon og Israel selv om Israel i realiteten kun var i krig med Hizbollah i Libanon.

På tross av våpenhvilen forbeholdt Israel seg likevel retten til å fortsette sin krigføring og okkupasjon av store deler av Libanon og samtidig bruke begrepet våpenhvile.Det er en utrolig farlig utvikling. Det er viktig at det internasjonale samfunnet iverksetter mekanismer for å overvåke våpenhviler med konkrete tiltak for å sanksjonere aktører som bryter dem.