Flere kvinner redder ikke klimaet

DebattKlimapolitikkKan det å velge flere kvinner redde klimaet?Oda NedregårdAssisterende økonomiprofessor, King’s College LondonKvinner er ofte mer klimabekymret enn menn, men det betyr ikke automatisk at flere kvinner i parlamentet gir mer klimapolitikk, skriver Oda Nedregård. Bildet er fra et møte mellom kvinnelige utenriks- og forsvarsministre under et NATO-toppmøte i Spania i 2022.

Foto: Manu Fernandez / AP / NTBDet er en interessant hypotese, men dataene forteller en annen historie.Publisert: 25.07.

2026 18:00Denne sommeren har ført med seg en av de mest alvorlige hetebølgene som noen gang er registrert i Europa, med temperaturrekorder som er slått over hele kontinentet. Verdens helseorganisasjon anslår at det er mer enn 1 300 flere dødsfall enn ventet bare den siste uken i juni. Ekstremvarmen kommer ikke som noen overraskelse.

Forskere har i flere tiår fortalt oss at hetebølger vil bli hyppigere og mer intense. Likevel virker det som om vi blir tatt på sengen hver sommer.Politikken avgjørKlimatiltak er til syvende og sist et politisk spørsmål.

Hvis vi ønsker mer klimahandling, er det fristende å se etter en løsning i selve det politiske systemet. Hvordan kan vi som velgere sikre at klimaet blir en politisk prioritet?Et forslag som har dukket opp gjentatte ganger de siste årene, er dette: Frem kvinnelig lederskap.

Logikken virker tilforlatelig. Undersøkelse etter undersøkelse viser at kvinner er mer bekymret for klimaendringer enn menn, og mer positive til klimatiltak. Hvis kvinnelige velgere bryr seg mer om klimaet, bør en nasjonalforsamling med flere kvinner også bry seg mer om klimaet.

Ikke sant?Nei.Det er en interessant hypotese som ved første øyekast kan virke logisk.

Men da jeg forsket nærmere på spørsmålet, fant jeg følgende: Å velge en kvinne i stedet for en mann øker ikke oppmerksomheten rundt klimaendringer i parlamentet.I Det konservative partiet i Storbritannia, der klimatematikk er spesielt betent, snakker kvinnelige parlamentarikere mindre om klima enn mannlige kolleger. I partiet Labour er det ingen forskjell mellom kjønnene.

Det vil si at å velge en kvinne i stedet for en mann i beste fall er nøytralt for klimaagendaen.Forklaringen på paradoksetHvordan kan vi forklare dette?Kandidater må overvinne mange hindre før de kan gå gjennom dørene til nasjonalforsamlingen: hvem som ønsker å stille til valg, hvem som har mulighet, og hvem som får partiets og velgermassens støtte.

Hvert trinn filtrerer ut folk. I tillegg er klimapolitikk fortsatt et sensitivt tema som kan trigge motreaksjoner fra kolleger, velgere og medier, og reaksjonene kan være hardere mot kvinner enn menn.Så kvinnene velger sine kamper, og klima er ikke det de velger.

Resultatet er at parlamentarikere ikke nødvendigvis har de samme prioriteringene som dem de ligner på. Du husker kanskje Margaret Thatcher? Storbritannias første kvinnelige statsminister var ikke akkurat kjent for å fremme kvinners interesser.

Det er viktig å understreke dette: Det er mange grunner til å ha kvinner representert i nasjonalforsamlinger, men det er ikke en snarvei til mer klimapolitikk. Hva kan vi gjøre i stedet? Utvid spillerommet alle politikere har for å snakke om klima ved å gjøre det til en politisk kampsak som vinner stemmer.

Da vil politikerne følge etter.